Pressemelding -
TINE ønsker påskekrimmen velkommen tilbake: – Norge, vi hørte dere.
TINE opplevde et enormt engasjement da det ble kjent at påskemysteriet på fjorårets kartonger uteble slik tradisjonen tilsa. Det var klar tale. Nordmenn vil ha krim på bordet i påsken. Det skal TINE selvfølgelig gi melkedrikkerne sine.
At påsken går hånd i hånd med krim, er opplest og vedtatt her til lands. Nordmenn vil ikke bare ha krim i bokform, men de ønsker det også på frokostbordet, nærmere bestemt på melkekartongen.
– Fjorårets folkeopprør er et tydelig bevis på at TINE og produktene våre betyr noe ekstra for folk. Det er både vi og de nesten 9 000 melkebøndene som eier TINE utrolig glad for. Så i år er vi tro mot fjellvettreglene og erkjenner at det faktisk ikke er en skam å snu, sier Ole Martin Buene, kommunikasjonsdirektør i TINE.
TINE + påskekrim = sant
Det er ingen tvil om at TINEs folkekjære påskekrim er en del av folks påskehøytid. Melkekartongene er et naturlig blikkfang rundt frokostbordet, og i år er det nye karakterer i søkelyset.
– I fjor ble Kari og Ola introdusert for TINEs påskekylling for første gang. Vi er veldig glade for å kunne avsløre at det er hun som blir hovedkarakteren når vi nå ønsker påskekrimmen velkommen tilbake på kartongene våre, fortsetter Buene.
Et helt nytt radarpar, forfatter Bobbie Peers og illustratør Sandra Steffensen, overtar stafettpinnen når TINE nok en gang skal skape en ekstra spennende matopplevelse i bygd og by.
– Det er med skrekkblandet fryd jeg har tegnet frem de nye karakterene som skal pynte millioner av melkekartonger frem mot påske. TINEs melkekrim er jo nærmest ikonisk å regne, sier Sandra Steffensen som får støtte av forfatteren bak det nye krimmysteriet.
– Som en ihuga påskekrimelsker, var det en sann glede når jeg ble spurt om å levere krim til TINEs påskemelk. Dette er garantert det største opplaget jeg har blitt trykket i. Det er med en viss ærbødighet og kriblende forventning jeg sender dette ut til det melkedrikkende, norske folk, istemmer Bobbie Peers.
Nynorsk krim på kulturmjølka
For aller første gang kan nordmenn også sikre seg en nynorsk utgave av påskekrimmen, helt uavhengig av hvor de bor i landet. TINEs tradisjonsrike kulturmjølk blir ikledd en nynorsk variant av den samme påskekrimmen.
– Vi vet jo at mjølk smaker bedre enn melk for de som har nynorsk som skriftspråk. Så for mange snakker vi her den ultimate vinn-vinn situasjon; både nynorsk krim og supergode påskevafler med TINEs syrnet mjølk, konstaterer Buene.
En årelang påsketradisjon
TINEs folkekjære påskekrim har prydet melkekartongene hver påske siden 1997. I tillegg til en ny kunstnerisk duo får årets fargerike mysterium plass på en av kartongens fire sider.
– Hovedpoenget med endringen i fjor gjelder fortsatt. Vi tror folk flest ønsker å velge TINE, men vi vet også at det går fort i butikken. Da må vi sørge for at det ikke er noen tvil for forbrukerne som nettopp vil ha TINEmelk med et tydelig visuelt uttrykk. Nå får vi til begge deler, det beste fra to verdener, sier Buene og avslutter:
– Norge, vi hørte dere. Nå er det opp til deg, hjemme og på hytta, å løse mysteriet om Ekorn-Larrys påskenøtter som har forsvunnet på dramatisk vis.
Visste du at?
- Påsken går hånd i hånd med krim her i Norge, men det er en særegen norsk tradisjon og ingen land har noe liknende.
- TINE startet med påskekrim på melkekartongene i 1997.
- Krimhistoriene har blitt skrevet av en rekke kjente forfattere som Unni Lindell, Jon Michelet, Anne Holt, Jo Nesbø, Tom Egeland, Kim Småge og Erlend Loe – for å nevne noen.
- Siden oppstarten har hundretusenvis av nordmenn prøvd seg som påskedetektiver og sendt inn sine svar i et forsøk på å løse mysteriene på TINEs melkekartonger.
- Siden 2011 var det forfatter Gunnar Staalesen og illustratør Arild Midthun som sto bak påskekrimmen på melkekartongene, med den kjente detektiven Ulf Ulvheim i spissen.
Emner
Kategorier
Det er nesten 9 000 melkebønder over hele Norge som i samvirke eier TINE. Hver dag lages og leveres noen av landets mest kjente og kjære produkter med lidenskap og kjærlighet, bygget på tradisjoner som strekker seg helt tilbake til 1856 og etableringen av Nord-Europas første andelsmeieri.
Sammen skaper vi et levende Norge