Pandemieffekten er over for TINE: - En tøffere hverdag i møte

Onsdag la TINE frem tallene for årets første tertial som er preget av en markant nedgang i dagligvarehandelen og økte kostnader - delvis kompensert av økt aktivitet i storhusholdning. Driftsresultatet for de fire første månedene endte på 354 millioner kroner, 164 millioner svakere enn fjoråret.

Varslet nedgang

Effekten av at samfunnet har blitt gjenåpnet etter pandemien fører til en betydelig reduksjon i det norske dagligvaremarkedet som følge av høyere aktivitet utenfor hjemmet, økt grensehandel og mindre dagligvarehandel innenlands. Noe av dette kompenseres av høyere fart i storhusholdning og bedre salg internasjonalt.

— Vi har visst at pandemien har gitt en betydelig «lånt» omsetning de siste to årene. På samme måte har vi visst at den vil forsvinne når samfunnet normaliserer seg, slik vi ser nå. Vi går en tøffere hverdag i møte, sier konsernsjef Gunnar Hovland.

Krigen i Ukraina har så langt resultert i høyere priser på blant annet energi, transport og andre innsatsfaktorer som treffer alle selskapene i konsernet. Samtidig er underliggende kostnadsutvikling god, drevet av kontinuerlig forbedring i hele verdikjeden for å styrke TINEs konkurransekraft. Meierikategorien i dagligvare viser en total volumnedgang på 7,9% sammenlignet med samme periode i 2021.

Varsler konsekvenser av lavere volum og konkurransepolitiske tilskudd

TINEs konsernsjef varsler at eksistensen til flere av TINEs mindre meierier rundt i landet må vurderes, grunnet fallende melkevolumer som fører til lavere aktivitet på anleggene. Dette forsterkes av tilskuddene til TINEs konkurrenter.

— Vi har en rekke mindre anlegg spredt ut over landet. Med en stadig økende import, en grensehandel tilbake på gamle nivåer, og en konkurranse i Norge som tilspisser seg, faller melkevolumene og vi må ta ned kapasitet og kostnader tilsvarende. Det blir en nedadgående spiral som forverres av omtrent 200 millioner kroner årlig i øremerkede tilskudd til TINEs største konkurrenter. Å subsidiere sentralisering på denne måten virker også stikk i strid med ønsket til de fleste av oss om et levende landbruk over hele landet, forteller Hovland og legger til:

— Disse tilskuddene belaster melkeprisen tilsvarende og svekker norske melkeprodukters konkurransekraft mot import og alternativer til melk. Den forsterkede volumreduksjon det medfører er en stor utfordring for alle aktører i meierisektoren i Norge.

Hovland understreker at hovedansvaret ligger hos TINE selv og at dette er et ansvar både eiere og ansatte ønsker seg, men at jobben ikke kan gjennomføres med store hinder i veien.

— Vi skal skape så gode resultater som mulig for eierne våre, de norske melkebøndene over hele landet. Det skal vi gjøre gjennom å kontinuerlig effektivisere driften og samarbeide tett med forbruker og kunder om innovasjon for å være det foretrukne valget i tøff konkurranse. Men det er også vårt ansvar å melde tydelig fra om at tilskuddene etter 20 år har gjort jobben sin når konkurrentene våre nå har større markedsandeler i de mest lønnsomme og sentrale områdene av Norge.

På høy tid med konkurranse på like vilkår

Regjeringen har i Hurdalsplattformen derfor programfestet en gradvis utfasing av de konkurransepolitiske tilskuddene. I april ferdigstilte Landbruksdepartementet mandatet for evalueringen, og meldte at dette skal være ferdig innen 1. oktober i år.

— Jeg ser positivt på at dette nå, flere år på overtid, blir tatt tak i, men er bekymret for at det fortsatt vil være en prosess som drar ut for lenge og gjøre det umulig å opprettholde arbeidsplasser, den desentraliserte meieristrukturen vi har og alle de positive ringvirkningene over hele landet som er intensjon med ordningen, sier konsernsjefen og avslutter:

— Dette var riktig å innføre for 20 år siden, på samme tid som det nå er rett å avvikle slik at alle aktører nå kan konkurrere på like vilkår til det beste for forbruker, landbruk og et levende Norge.