Oxford-professor vil ikke gjøre kua til klimaversting – og bruker Norge som eksempel

Oxford-professor - og medforfatter bak flere av FN-rapportene om klimaendringene (IPCC), Myles Allen, stilte flere kritiske spørsmål rundt hvordan vi i dag beregner klimaeffektene av metanutslipp fra drøvtyggere, under en norsk webkonferanse i regi av International Dairy Federation 11. mars.

Han brukte mye av foredraget til å peke på hvordan metan brytes raskere ned enn CO2, som akkumuleres i atmosfæren og i større grad har en irreversibel effekt på klimaet. Mens metan har en nedbrytningstid på rundt 12 år, vil det ta tusenvis av år å bringe CO2-nivåene i atmosfæren tilbake til førindustriell tid – selv om det ble nullutslipp fra i dag av.

-Det er ingen tvil om at metan fra landbruket historisk sett har hatt en negativ effekt på klimaet, særlig fram til midten av forrige århundre, da fossile CO2-utslipp tok over som den viktigste klimakomponenten. Men om vi nå vil at bonden og drøvtyggerne skal betale prisen for utslippene fra flytrafikk, transport og den fossile energisektoren, får politikerne være åpne om dette, sier Allen.

Trakk fram norske tall

Under sitt innlegg viste Allen en tabell som viser at metanutslippene fra norsk melkeproduksjon har gått ned med nesten 160 prosent siden 1940. Tallene har sammenheng med at mens det i 1940 var 860 000 melkekyr i Norge, er tallet nå litt over 200 000 (professor Harald Volden, NMBU).

-Dette har hatt en klar utslippskompenserende effekt – og på generelt grunnlag har en nedgang, slik dere har hatt i Norge, en «cooling» effekt på klimaet, sier Allen.

Han understreker likevel at han globalt mener det er fornuftig om det legges opp til en 10 prosent reduksjon i antall drøvtyggere over de neste 30 årene.

-Man kan ikke øke produksjonen av melk, uten samtidig å iverksette tiltak for å redusere de biologiske utslippene. Da vil temperaturen gå opp, understreket Allen.

Badekar-modellen
Et bilde Myles Allen liker å bruke på forskjellene mellom metan og CO2 er et badekar.

-Med et badekar som fylles opp av CO2, er det lite som forsvinner med mindre vi finner effektive måter å ta det ut av atmosfæren. Innholdet og oppvarmingen bare øker så lenge utslippene fortsetter. Mens badekaret fylles med metan, så forsvinner det litt hele tiden – og med mindre vi øker utslippsmengden utover dagens nivå, holder metanvolumet seg stabilt - eller blir mindre om vi reduserer utslippene, understreker Allen, som mener vi i dag sammenligner epler og appelsiner.

Sagt med andre ord: Et stabilt antall drøvtyggere, gir en stabil mengde drøvtyggermetan i atmosfæren, fordi metanet ikke akkumuleres, men brytes ned i løpet av 12 år. Samtidig vil en reduksjon i antall drøvtyggere ha en nedkjølende effekt på jorda, ifølge Allen. 

Argumenterer for endring av modellen

Myles Allen, som i dag er kjent som mannen bak «The Oxford Net Zero initiative», jobber sammen med et team av forskere som utfordrer dagens beregningsmodeller for klimaeffekten av metan.

-Men dette handler mye om politikk. Og det mange politikere frykter, er at nye runder rundt metodikk, vil bremse arbeidet med å redusere utslippene, sier Allen.

Han håper likevel at det er rom for endring, og han brukte webkonferansen til å oppfordre landbruket og bøndene til å engasjere seg i debatten rundt matproduksjon og klima.

Her er også et intervju med professor Myles Allen på BBC.